söndag 26 augusti 2012

Domen mot Breivik - 3 frågor till Sindre Bangstad


Med anledning av fredagens dom mot Anders Behring Breivik har vi ställt tre frågor till den norske socialantropologen Sindre Bangstad.

Hur tolkar du domen mot Breivik?

Dommen mot Breivik bekrefter at de terrorhandlingene Norge opplevde 22/7 2011 var politisk motiverte, og forankret i høyreekstrem og islamofob ideologi. Den bekrefter også at de første rettpsykiatriske sakkyndige, hvis særdeles problematiske sakkyndigrapport konkluderte med 'paranoid schizophreni', 'psykose' og derav strafferettslig utilregnelighet, bidro til å avspore debatten om 22/7 i Norge, og å underslå det ubestridelige faktum at det finnes en god del personer i Norge og ellers i Europa som deler barnemassemorderens oppfatninger.


Hur har den norska diskussionen om domen mot Breivik sett ut?

Det fremgikk alt ved rettssakens formelle avslutning i 06/2012 av en undersøkelse NRK foretok at kun 10% av de spurte i et nasjonalt representativt utvalg av befolkningen anså at Breivik burde betraktes som strafferettslig utilregnelig, og idømmes mental behandling, mens 74% anså ham som strafferettslig tilregnelig, og mente at han burde idømmes fengselstraff. I timene etter dommen falt foretok Respons en undersøkelse som indikerte at kun 4% var misfornøyde med domslutningen om tilregnelighet og fengselsstraff. Mye tilsier at dommen var det beste for den norske rettsstatens legitimitet. Den overveldende oppslutningen om den indikerer også at et overveiende flertall av den norske befolkning - i motsetning til en håndfull norske rettspsykiatere hvis makt i norske rettssaler etter dette utvilsomt vil bli sterkt beskåret i fremtiden - og på tross av at Norge er et svært sekularisert samfunn, mener at ondskap eksisterer, og ikke kan reduseres til et spørsmål om individuell psykopatologi. Det er imidlertid ikke til å undres over at Behring Breiviks ideologiske forbundsfeller blant norske høyreekstremister - som bloggeren Peder Are Nøstvold Jensen aka 'Fjordman' - er skuffet over dommen: De vet som de fleste andre at dommen gjør det svært vanskelig for dem å benekte de ideologiske forbindelsene som eksisterer.

Har terrordåden i Oslo den 22 juli påverkat den offentliga diskussionen och medias rapportering om islam och muslimer? Om ja eller nej - på vilka sätt i så fall?

 I det drøye året som har gått etter 22/7 2011 har vi sett at den politiske retorikken om muslimer og islam i Norge, og da særlig fra det partiet som Anders Behring Breivik var medlem i inntil 2006, nemlig Fremskrittspartiet (FrP) har vært mer behersket. Noe av det første som hendte etter 22/7 var da også at FrP skiftet ut talspersoner med en lang historie med 'innlån' av høyreekstrem retorikk, som f.eks. partiets stortingsrepresentant Per-Willy Amundsen. Det har også sammenheng med det forhold at FrP i lang tid har søkt et samarbeid med Høyre om regjeringsmakt etter Stortingsvalget i september 2013, at partiet hade behov for å distansere seg fra noe av den høyreekstreme retorikken enkelte (og ofte svært sentrale) politikere i partiet har anvendt seg av de siste årene, også for å fremstå som en mer seriøs samarbeidspartner for Høyre. Man skal imidlertid ikke la seg lure av dette: Politisk retorikk er en ting, faktiske holdninger noe ganske annet. Politisk retorikk kan endre seg ganske raskt; underliggende holdninger er en treg materie som det tar tid å endre. En undersøkelse fra HL-senteret i Oslo i 2012 viser at negative holdninger til særlig muslimer og romfolk er utbredte i Norge, og at det er individer med partipreferanse for FrP som har de mest negative holdningene til disse gruppene, samt til jøder. Det er kun to uker siden lederen for FrP i fylket Sogn og Fjordane erklærte på sin partiblogg at han "hater muslimer": Han fikk full støtte for sitt generaliserte hat av sine kollegaer; og bare en mild kommentar om at han nok kunne legge om språkbruken sin noe fra FrP sentralt. Å dømme etter høyreekstremes retorikk på ulike sosiale medier og i avisenes nettdebatter i det året som har gått er vi muligens gått fra vondt til verre det siste året; men da skal man også være klar over at høyreekstreme i Norge (i motsetning til høyrepopulister) har svært begrenset oppslutning og mobiliseringspotensiale. Noe av det mer positive vi har sett i det siste året er at mange nordmenn synes å ha forstått at snarere enn å ignorere islamofobien så må man ta til motmæle: Jeg vil nok også si at det later til at norske medieredaktører, som tidligere ville ha ropt over seg om ytringsfrihet dersom man kritiserte dem for å slippe til utøylet muslimhat fra norske høyreekstremister i sine kronikk- og leserbrevspalter, generelt synes å ha blitt mer kritiske overfor den type strømninger og ideologier etter 22/7.

Göran Larsson
Professor i religionsvetenskap, Göteborgs universitet

1 kommentar:

  1. Riktigt att han blev dömd för att vara tillräknelig och därmed ansvarig. Ondska är inte detsamma som sjukdom.

    SvaraRadera